Nei. Jeg er ingen Palestinavenn heller. Det er på tide at nordmenn slutter å bidra til denne polariseringen mellom Israel og Palestina fordi det blir for latterlig. Høydepunket denne måneden i denne saken kom den 14. juli da Sisilie Bergum skrev til Romsdals Budstikke om det palistinske fotballaget som ble "sabotert" av israelske myndigheter. At dette var skammelig for Israel. At hun føltes så synd for palestinere. Hun skulle til og med sende samme innlegg til lokalavisene i Nord- og Sunmøre. Da Kjell Ove Kleivenes svarte henne 17. juli, trodde jeg skulle lese et fornuftig svar. Men det ble dessverre ikke noe av.
Folk mister poenget fullstendig når de debatterer om Israel og Palestina. De lar seg imponere av to store politiske spillere innenfor dette temaet, enten er det et høyreorientert kristensamfunn eller så er det et sosialistisk anti-klima som påvirker de norske hjernene. Den ene gruppa er den gode, den andre er ond. Hele området der er egentlig preget av lokalpatriotisme som teller ovenfor et velferdig demokratisk samfunn. Der blir det bygd murer, bare fordi folk er unenige. Vold primerer overfor alt annet og for en av disse delene heier vi nordmenn på. Vi sender penger til et folk som svarer vold med vold, om det er Palestina eller Israel. Men vi bryr oss egentlig ikke om politiske løsninger. Vi tenker ikke langsiktig og vi bare prøver å beholde den anstrengende situasjonen som den er nå i dag. Jeg ser her pusterom for flere organisasjoner, de såkalte misjoner, som utnytter disse godtroende nordmenn (ofte gamle folk) å gi penger slik at de kan utøve noe makt innenfor disse regionene. Jeg ser her røde politiske organisasjoner som vil fortsette den nasjonale valgkampen i utlandet. Det går penger til et "hellig" sted, som ikke her hellig lenger. Det er et sted hvor ondskap har tatt over. Et folk som lever i krig i en ørken, ikke noe mer. Denne Norgesstøtten må absolutt stoppes.
Jeg vet det er noe emosjonelt som kommer inn i dette bildet, men det ikke nordmenn forstår er at de blir brukt for en politisk sak. Som oftest helliger mål midlene til denne politikken, bokstavlig talt. Religiøse folk, særlig eldre, blir hjernevasket med argumenter at de ikke er kristne når de ikke gir penger til dette "hellige området". Det kan oppfattes som frivillig tvang.
Når åpner folk øynene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg igjen en kommentar. Vennligst vær snil og forsyn deg med noen vafler. For å kontrollere om du ikke er et eller annet datagenerert script som automatisk lenker til dystere nettsider, ber jeg deg om å løse den enkle oppgaven: